I et aksjeselskap er det et strengt skille mellom foretak og person. I et enkeltpersonforetak derimot sammenfaller disse to størrelsene. Mange er derfor usikre på hva som hører til næringsvirksomheten og skal føres i regnskapet og hva som er privat og skal holdes utenfor. Vi har satt opp de vanligste usikkerhetsmomentene her. Merk at det kan finnes spesielle forhold i ditt selskap som kan føre til andre regler enn det vi skriver om. Hør gjerne med Skattetaten på 800 80 000 om du er usikker på hva som gjelder for deg.

Vi anbefaler også ta en titt her om hvordan et regnskap fungerer for enkeltpersonforetak.

Bankkonto

  • Bankene tilbyr gjerne egne bedriftsavtaler for foretak. Det går fint å bruke en vanlig bankkonto til driften, men vi anbefaler å opprette en egen bankkonto for foretaket som holdes adskilt fra din private bankkonto.
  • Bankkonti som du hovedsakelig bruker i foretaket legger du inn i Fiken under Foretak->Bankkonto. 
  • Bankkonti som du hovedsakelig bruker privat legger du ikke inn i Fiken i det hele tatt. 
  • Du kan når som helst ta ut hva du måtte ønske fra driftskontoen til en privatkonto. Hvis du gjør dette fører du det under Annet->Personlig uttak. Dette påvirker ikke skatten.
  • Hvis du setter inn penger på driftskontoen din fører du det under Annet->Personlig innskudd.
  • For enkeltpersonforetak er det frivillig om du vil utføre en bankavstemming. Dette er ikke noe krav fra myndighetene. Men vi anbefaler deg å gjøre det med jevne mellomrom, for eksempel hver måned. En bankavstemming gir deg en ekstra kontroll over at du ikke har ført noen inntekter dobbelt, eller glemt å kreve noen fradrag. Les gjerne mer om bankavstemming.

Telefon og internett

Enkeltpersonforetak kan føre utgifter til elektronisk kommunikasjon (mobiltelefon, internett osv) i regnskapet så lenge de er relevante for driften. Internett- og mobilabonnementer fører du fortløpende som andre kjøp. Ved årsavslutning vil Fiken automatisk foreslå å trekke fra en privat andel faststatt av staten. Internett kan du føre på 6907 Datakommunikasjon og mobiltelefon på 6903 Mobiltelefon. Les gjerne mer om mobil og internett i enkeltpersonforetak.

Mat og drikke

Du kan aldri kreve matutgifter etter statens eller skattedirektoratets satser. Du fører faktiske utgifter og alle utgiftene må kunne dokumenteres med kvittering eller faktura. Det er aldri MVA-fradrag for mat og drikke. Hvis du får en kvittering på 100 kr pluss 15 kr mva, totalt 115 kr, skal du legge den inn med 115 kr og 0% mva. Les gjerne mer om mat og drikke

Mat i hverdagen

  • Du kan i utgangspunktet ikke trekke fra matutgifter du har til en vanlig lunsj i selskapet ditt.

  • Hvis arbeidsdagen uforutsett blir forlenget (tilsvarende som overtid for vanlig ansatte) så kan du føre dette mot konto 7160 Diettkostnad, ikke opplysningspliktig. Det skal være et sammenhengende fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer.

Mat på reise

  • Hvis du er på reise kan du registrere matutgiftene mot konto 7160 Diettkostnad, ikke opplysningspliktig.

Mat med andre

  • Hvis du f.eks spiser lunsj med en potensiell kunde kan du føre dette som Kjøp->Nytt kjøp mot konto 7350 Representasjon, fradragsberettiget så lenge det er en beskjeden sum.

  • Hvis utgiftene blir betydelige gir de ikke fradrag, og du kan føre dette som Kjøp->Nytt kjøp mot konto 7360 Representasjon, ikke fradragsberettiget, eller ikke legge de inn i det hele tatt.

Drikke

  • Vanlig alkoholfri drikke legger du inn sammen med maten som vist over.

  • Øl og vin kan du legge inn sammen med maten som vist over hvis den er en rimelig del av måltidet, f.eks ett glass øl til middagen.

  • Sprit gir aldri fradrag.

Reiseutgifter

  • Du kan føre reiseutgifter i regnskapet så lenge formålet med reisen er forretningsmessig. Du fører da mot konto 7140 Reisekostnad, ikke opplysningspliktig. Du kan aldri kreve reiseutgifter etter statens eller Skattedirektoratets satser. Alle utgiftene krever at du har en kvittering eller faktura.

  • Hvis formålet med reisen er både forretningsmessig og privat anbefaler vi å ta kontakt med Skatteetaten på 800 80 000 for å avklare om du kan føre hele eller deler av denne reisen på foretaket.

  • For reiser med kollektivtransport kan du kreve fradrag for kvitteringer på enkeltreiser, men ikke for månedskort.

Les mer her om reiseutgifter.

Bilutgifter

Hvis du bruker din egen bil i næringsvirksomheten kan du få fradrag etter sats. Satsen for 2018 er kr 3,50 per kilometer og antallet km skal ikke overstige 6 000 km.  Les gjerne mer bilutgifter i enkeltpersonforetak.

Hjemmekontor

De aller fleste vil ikke ha anledning til å kreve noen utgifter for strøm, husleie, renovasjon osv. for hjemmekontoret sitt i foretaket. Dette er fordi Skattetaten krever at lokalet utelukkende brukes til næring. 

Under følger noen unntak der det likevel kan være aktuelt med fradrag for hjemmekontor.

Du eier boligen:

  • Det er strenge regler rundt føring av hjemmekontor. Her tar vi for oss reglene for hjemmekontor i fritaksbehandlet bolig, det vil si at du benytter minst 50 prosent av boligen selv i minst halve året.

  • Et hjemmekontor er en del av boligen som bare brukes til næring, f.eks en frisørsalong i kjelleren. Et kombinert soverom/kontor vil derfor ikke tilfredsstille kravene til hjemmekontor. Oppfylles kravene til hjemmekontor kan man kreve et fradrag på kr 1800,- per år, etter sats fastsatt av skattedirektoratet. ''

  • Du kan alternativt få fradrag for faktiske utgifter. Da må du foreta en skjønnsmessig vurdering av leiekostnaden på den delen av boligen som benyttes til hjemmekontor. Det er lett å trå feil her, så vi anbefaler å ta kontakt med skatteetaten på 800  80 000 for å få hjelp til å sette opp en fordeling.

  • Merk at ved salg av boligen vil gevinst på den delen av boligen som har blitt benyttet til hjemmekontor være skattepliktig. Det kan derfor bli svært dyrt å føre hjemmekontor i regnskapet.

Du leier boligen:

  • Har du hjemmekontor i leid bolig kan du fordele leiekostnaden forholdsmessig på boligdelen og hjemmekontoret. Du kan også få fradrag for strøm. Har du hjemmekontor i f.eks 20% av boligen kan du få fradrag for 20% av kostnadene til leie og strøm.

Hjemmekontor fører du som kjøp på 6300 Leie lokale og strøm på 6341 Lys. Betalingen kan du føre som personlig utlegg

Klær

Vanlige klær, f.eks skjorte som du bruker på kontoret, kan du ikke føre i selskapet ditt. Det gis fradrag for arbeidsklær som hovedsakelig brukes på jobb og som er lite egnet til privat bruk. Dette kan være 

  • uniformer og klær med firmaets logo godt synlig.

  • verneklær og klær som brukes av hygieniske årsaker, f.eks i helsesektoren.

  • kostymer for de som jobber som f.eks musikere, dansere eller skuespillere.

Andre gjenstander som brukes både privat og i foretaket

Du kan registrere en ting som et kjøp i Fiken hvis tingen brukes minst 50% i næringen. Det vil si at du benytter tingen mer i selskapet ditt enn du benytter den privat. Det kan for eksempel være en datamaskin, stol eller pult du har kjøpt inn hjemme for å jobbe i foretaket ditt. Men du må da vurdere om du bruker denne stolen mest i foretaket eller mest privat. Hvis du bruker den 50% eller mer i foretaket kan du registrere hele kjøpet i Fiken.

Hvis foretaket er mva-registrert må du gjøre en vurdering av hvor stor del (over 50%) av tingen som er privat og hvor stor del som er relevant for foretaket. Du skal da kun få tilbake mva for den delen som hører til foretaket. Denne fordelingen registrerer du som som vist i hjelpeartikkelen om forholdsmessig fordeling av mva.

Mer informasjon

Skatteetaten har laget en fradragsveiviser for enkeltpersonforetak.