Aksjeselskap og andre foretak som kjøper aksjer eller foretar andre finansielle investeringer kan føre dette slik det beskrives i denne artikkelen. Enkeltpersonforetak fører vanligvis ikke dette i regnskapet, men i den private skattemeldingen (selvangivelsen) til eieren.

Alle kjøp, salg og utbytteutbetalinger må regnskapsføres, og det er derfor ikke tilstrekkelig å bare føre en sum fra for eksempel en årsoppgave på slutten av året.

Kjøp av aksjer i andre foretak

Kjøp av aksjer registrerer du gjennom menyvalget Kjøp -> Nytt kjøp. Du må velge riktig regnskapskonto avhengig av type aksje, innenlandsk/utenlandsk osv.

Generelt føres investeringer på en konto i 13xx-serien når de er ment for varig/langsiktig eierskap. Børsnoterte investeringer føres likevel alltid i 18xx-serien, selv om de er langsiktige. Kontoer i 18xx-serien brukes ellers bare når det er en kortsiktig investering, og under ett år regnes vanligvis som kortsiktig.

Under er et eksempel på kjøp av andeler for 30.000 kr:


Kjøp av aksjer i eget foretak

Dersom en aksjonærer i foretaket ditt kjøper aksjer av en annen aksjonær i foretaket ditt, så skal ikke dette registreres i regnskapet. NB! Dette må registreres i aksjonærregisteroppgaven.

Dersom foretaket kjøper aksjer i eget selskap kan dette registreres under Annet->Fri postering. Debet 2010 Kredit 1920. NB! Hvis aksjene kjøpes til mer enn pålydende føres forskjellen på konto 2050. Pålydende er aksjekapitalen på konto 2000 delt på antall aksjer i selskapet.

Verdijustering av aksjer

Dette gjelder kun for markedsbaserte/børsnoterte aksjer og fond.

Verdiøkning

Verdiøkning legger du inn på denne måten under Annet -> Fri postering:

Verdireduksjon

Verdireduksjon kan du legge inn på denne måten under Annet -> Fri postering:

Når aksjene er i et ikke børsnotert selskap er det kun mulig å skrive verdien ned, men ikke opp. Men det gjør du bare i sjeldne tilfeller ved et betydelig og varig verdifall.

Salg av aksjer

Gevinst

Salg/realisering av aksjer gjør du under Annet -> Fri postering. Det opprettes da en linje som reduserer balansen og en egen linje for tap/gevinst på resultatet.

Merk at også her blir kontoer avhengig av type aksjer, og kontoene for gevinst og tap som brukes i dette eksempelet (hhv. 8077 og 8177) forutsetter at du solgte aksjer i et norsk selskap.

For en gevinst (solgt for 32.000) vil det se slikt ut:

Tap

For et tap (solgt for 28.000) vil det se slik ut:

Utbytte

Utbytteinntekt fra aksjer føres under Annet -> Fri postering. Som til-konto bruker du bankkontoen pengene kom inn på, og fra-kontoen er inntektskonto for utbytte. Konto 8071 brukes for utbytte fra norske selskap hvor du har under 20 % eierandel, og for andre tilfeller enn det kan du finne riktig 80xx-konto her.

Fritaksmetoden

Når et aksjeselskap eier aksjer i et annet aksjeselskap gjelder i utgangspunktet fritaksmetoden. Fritaksmetoden går ut på at inntektene selskapet får fra investeringen er helt eller nesten helt skattefri. Dette er annerledes fra når du som privatperson eier aksjer, fordi inntektene fra investeringen da i utgangspunktet må betales skatt av.

De mest vanlige typer inntekt det er snakk om her er utbytte (selskapet du investerte i betaler ut en del av overskuddet til eierne), og gevinst ved salg (du selger aksjene til mer enn du kjøpte de for).

Investeringene fritaksmetoden gjelder for kalles for «innenfor fritaksmetoden», mens unntakene regnes som «utenfor fritaksmetoden»:

Innenfor fritaksmetoden

De fleste investeringer er innenfor fritaksmetoden, som betyr at inntekten er helt eller nesten helt skattefri:

  • Gevinst ved salg av aksjer: Helt skattefritt
  • Utbytte fra aksjer: Skatt på 3 % av inntekten, som vil si at når skattesatsen er 22 % blir det i praksis 0,66 % skatt på utbytte. Hvis selskapet ditt eier minst 90 % av det andre selskapet blir utbytte også helt skattefritt.

Om du selger aksjer med tap betyr fritaksmetoden også at du dessverre ikke får trekke fra tapet på skatten.

Investeringer i norskregistrerte fond er også innenfor fritaksmetoden, selv om fondet investerer i utenlandske aksjer.

Utenfor fritaksmetoden

I en del tilfeller kan investeringer være "utenfor fritaksmetoden", for eksempel investeringer i:

  • Børsnoterte selskap utenfor Europa (som Facebook, Microsoft eller Tesla).
  • Selskap i skatteparadis (for eksempel land uten selskapsskatt) utenfor Europa.
  • Norsk selskap hvor utbyttet er så stort at selskapet ikke kan fortsette driften (ulovlig utbytte).
  • Investeringer i enkelte andre typer verdipapirer enn aksjer.

I disse tilfellene må selskapet ditt betale vanlig skatt (22 % i 2019) på disse inntektene, men får også trukket fra eventuelle tap ved salg av aksjer.

Regnskapsføring

De fleste fører inntekter fra aksjeinvesteringer på en konto i 80xx-serien (se avsnittene om salg og utbytte).

Fikens modul for næringsoppgave beregner automatisk riktig skatt for deg når du fører inntekten på en 80xx-konto.

Meglerkonto (Nordnet med flere)

Kjøp av børsnoterte aksjer betales typisk fra en egen megler-/bankkonto som du må opprette under Foretak -> Bankkontoer i Fiken, som med vanlige bankkontoer. Om bankkontoen ikke har et standard kontonummer på elleve siffer kan du velge "Utenlandsk/betalingstjeneste" som "Type". Når du registrerer kjøpet og velger "Betalt fra", må du passe på å velge denne kontoen.

Dersom det er knyttet fondsavgifter til disse så kan dette føres under Annet -> Fri postering:

  • Refundert fondsavgift: Debet 1960 Bankkontoen Kredit 8079 Annen finansinntekt
  • Plattformavgift: Debet 8179 Annen finanskostnad Kredit 1960 Bankkontoen